Trening i Mexico

Har du hørt om German Madrazo? Det har ikke jeg heller. Mer her i Mexico hvor jeg nå befinner meg på «fat camp», er han en folkehelt. Med sine 43 år fullførte han 15 km langrenn i Pyeongchang. Han er den første Mexicaner i den olympiske historien som har fullført et langrenn. Han fikk sisteplass, kun 26 minutter bak vinner Dario Colonia. Det skal ikke mer til for å bli en folkehelt i et land hvor taco fredag skjer hver eneste dag. Selv 5 timer etter Aukland i Mora, tror jeg dessverre at jeg aldri blir en folkehelt hverken på Røa eller Hosle. Men det er lov å leve i håpet.

Her er altså jeg i Sombreroens hjemland. Godt plassert i ferieparadiset Cancun. Et sted hvor vannski er risikosport, da enkelte fisker spiser mer enn bare taco, og hvor bølgetoppene egner seg mer for Norges nye ynglinger i skiflygning.

Dette stedet burde Drillos utvalgte ha lagt oppkjøringen til fotball VM i 94. Det er varmt og det er fuktig. Men Norges Fotball Forbund ville det annerledes. Vi liker jo «annerledes» i lille Norge. Det ble konkludert som viktig at spillerne skulle akklimatiseres før mesterskapet i USA. Forbundet valgte å sende spillerne ut på «norsk trenings -matta» med søppelsekker på kroppen. Kalde norske fotballkrigere skulle lære å kjenne på luftfuktighet og svette.

Norge forsvant ut av «dødens gruppe, med kun seier mot nettopp Mexico. Kjetil Rekdal scoret Norges eneste mål. Likevel var han potte sur etter kampen, og det har han vært siden. Her i Cancun trenger du ingen søppelsekk for å oppnå svettetap. Men så blir det heller ingen trening. Ettersom det står «all inclusive» på armbåndet jeg fikk utdelt ved ankomst, handler det meste om mat og drikke. Etter timer med studie av UDs reiseråd, takker jeg høflig nei til både Tequila og Champagne til frokost. Men konsentrerer meg heller om et gigantisk Texmex fat som blir plassert på min tallerken. Skal du etterleve UDs råd for å unngå mageproblemer i Mexico, bør du rett og slett ikke spise. Derfor ble Vasa knekkebrød byttet ut med saftige Faitas.

Det er gøy å være norsk i Danmark sier reklamekampanjen. Like gøy er det å være norsk i Mexico. Godt plasser på en gigantisk «daybed» som var strategisk plassert ved bassengkanten, får jeg besøk. Den unge mexicaneren iført hotellets hvite bekleding stiller seg foran solen slik at han får min oppmerksomhet. «My name is Armando and I will be your host today» sier den pene unge mannen, med en litt nasal feminin tone men på «herlig» engelsk med mexicansk klang.

Armando har åpenbart mer DNA fra Asia en de kjente Maja indianerne. Han har runde John Lennon solbriller og skinnende hvite tenner, brun og skallet. Han følger opp med: «Where are you from my friend», ?Norway? svarer jeg resolutt.

Det som nå skjer kunne jeg aldri ha forestilt meg ville skje. Armando stråler opp. Tar begge hender opp til fjeset som om han skulle simulere Munchs «Skrik». Men det var ikke det han gjorde!. «Oh my gosh, Norway», utbryter han, og fortsetter «do you know SKAM?!». Det er 30 grader, og her står jeg med min godt polstrende blenda hvite kropp foran en Colgate glisende mexicaner som spør meg om jeg kjenner SKAM. Kan ikke gjøre annet enn å le. Men Armando er ikke ferdig. «I know some Norwegian words». Så kom ordene som perler på en snor: «Seriøst», «Hartvig Nissen ? I have to visitt that school», «kødda» - og til slutt, «William is just Gordius». Der og da ble han døpt til Mr Skam og jeg til Mr. Vasamann.

Dagen etter møter jeg min nye venn Mr Skam ved bassenget. Han smiler og ler, måler meg opp og ned. Rister på hode, gliser og sier: «Seriøst» Mr Vasamann, you look like a boiled lobster, you must protect». Jeg gliser og innser at jeg har tap. Men Armando er ikke ferdig: « must use factor 100» og så en stor latter.

Vi nordmenn reiser til Spania for å kjenne varmen og drikke billig alkohol. Amerikanerne reiser til Cancun. Du hører og ser de over alt. I butikkene kan du handle med dollar. Amerikanerne som kommer fra alle mulige stater, oppfører seg om de eier stedet. Dette er jo egentlig ikke noe nytt og sikkert ikke langt unna sannheten. Men amerikanerne elsker Mexico. Servicen, mat, drikken, damene ? rett og slett alt. De strør om seg med tips, og tror at penger løser alle utfordringer og problemer. I de fleste tilfeller gjør det trolig det. Men en mur mot Mexico, det skal de bygge. Hadde det ikke hvert for de arbeidsplassene amerikaneren skaper ved å legge igjen millioner av dollar, så tror jeg
El Presidente av Mexico gladelig hadde godtatt en mur mot USA.

Slik gikk dagene. Stor frokost, spa, 3 lag med faktor 50, og «trening» på standen. Hvil deg i form er det noe som heter. Lurt denne uken tenkte jeg. Nå venter tøffere uker. Tortia og Taco skal byttes i Nutrilett. Muskler skal styrkes, Smartfish skal drikkes og fokus skal rettes mot Mora. Det er nå det egentlig begynner.

Skriv en ny kommentar

Ingen kommentarer